Ja nå tenkte jeg det var på tide å skrive og fortelle litt om hvordan det går her borte i Canada.
Vinteren her har vært uvanlig mild, men etter hvert ble det kaldere og vi fikk litt mer snø på slutten av vinteren.
Nå har det blitt mildt og snøen smelter/regner bort, vi har fått lengre lyse kvelder og fuglene har begynt å kvitre igjen - herlig!
Noen av dere jeg har snakka med har hørt snakk om at vi tenkte på å flytte nordover til en plass som heter Norway House. Far til Renae med familie bor der oppe og Renae ble tilbudt en kontorjobb på et sykehus der. Vi tok en tur opp en helg for å sjekke ut hvordan det var der, og det var en opplevelsesrik tur. En ting som gikk opp for meg når vi kjørte oppover var at Manitoba provinsen (og Canada generelt) er vanvittig svært og flatt! (bare Manitoba er 12% større enn Frankrike!) Eneste forskjellen fra her vi bor var at det nå var trær på de flate, uendelige viddene. Veiene var bra helt til vi kom til der vi tok av fra hovedveien mot Norway House.
Her er skiltet som møtte oss da vi tok av fra hovedveien.... Legg også merke til hvor flatt det er.
Da begynte grusveien etter en liten stund. Ca. 2 timers kjøring på grus, samt at vi måtte gjennom noen forferdelige vegarbeidsområder med løs pukk/grus og svære vegarbeidsmaskiner susende rundt oss. Nevnet jeg at vi også måtte kjøre over isen på ei elv? Helga etterpå kjørte svigerfar over og vannet stod halveis opp på dørene på van'en deres - godt for dem at de ikke satte seg fast!
Is-broa med sprekker i isen
Da vi kom fram ble vi overraska over hvor stort Norway House faktisk var (5500 innbyggere, og av dem 5000 indianere). De hadde til og med et kjøpesenter med en fin matvareforretning og et kjempesvært, nytt college. Norway House er et indianer-reservat og vi merket med en gang at vi var i mindretall. Norway house ble grunnlagt som en handelsstasjon under The Hudson Bay company, og det var nordmenn som ble henta over for å gjøre pionerarbeidet. Du kan fortsatt finne indanere som har etternavn som f.eks. Einarsen fra tidligere ekteskap mellom nordmenn og innfødte. Det var en interessant tur, men vi bestemte oss likevel for å ikke flytte opp der. Det ble litt for langt ut i hutti heiti for oss og vi ble litt redde for skalpen vår.
Svigerfar sammen med 'Chico'
Akkurat nå er vi litt usikre på hvor vi kommer til å ende opp. Vi har bestemt oss for å vente til alle papirene er i orden, forhåpentligvis i løpet av neste måned. Vi kunne ha lyst å flytte vestover til British Columbia, men det er så veldig dyrt med hus der. Det kan være at vi ender opp med å kjøpe det infamøse "kattahuset" likevel hvis papirene går i orden. Det er et kjempesvært hus et par timers kjøring nord fra hvor vi bor nå. Det bor en dame der som driver et lisensiert "katteri" med ca. 50 katter innomhus. Dette er en grunn til at det er vanskelig å selge, men huset har kjempe potensiale og har ca. 32 mål tomt. Vi får se hva som skjer...
I månedsskiftet februar/mars gikk bestefar til Renae hjem til himmelen. Han har vært som en far for Renae siden hun og mora hennes bodde sammen med besteforeldrene i flere år. Så det var trist men kom ikke som noe sjokk siden han hadde vært veldig svak den siste tida. Det fine var at Renae hadde en tur til Edmonton uka før han døde, så hun fikk være sammen med han en siste gang. Det var en fin begravelse og jeg fikk æren av å være med og bære kista hans. Vi hadde selve begravelsen på morgenen og sammenkomsten i kirka etterpå. Der hadde de satt opp bilde av han sammen med noen av tinga som kjennetegna han - gamle arbeidsklær, snikkerverktøy o.l. En god ide synes jeg. Han var en fantastisk fin mann og det var sikkert rundt 500 stk i kirka.
I går var vi på "vinter-marked" (winter-fair) her i Brandon. Det er noe a-la jærdagene, bare med mere western-preg og cowboy-hatter. Alt er innendørs og det var masse å se på. Masse dyr, auksjoner med auksjonariuser som snakker utrolig fort, produktutstillinger, og arenaer med ulike forestillinger som f.eks. sprangridning, hundeforestilling og vognkjøring med seks-spanns Clydesdales hester. Det beste av alt var grise-fangingskonkurransen for barn. Her er noen bilder:
Clydesdale hester er utrolig flotte! Dette bilde gir ikke et riktig inntrykk av hvor majestetiske de egentlig er.
Høydepunktet var helt klart "The Pig Scramble"!!
Denne jenta var så liten at hun ikke klarte holde grisen - istedet satte hun seg på den, og merkelig nok forholdt denne grisen seg helt rolig!
Ellers går bildesalget bra. Jeg håper virkelig at vi kan få råd til å kjøpe oss en bil til snart slik at jeg kan være litt friere til å reise rundt og ta bilder. Escorten vi har var et knallkjøp og vi er kjempefornøyd.
Renae jobber og sliter på hotellet, men begynner å merke at bare nattjobbing sliter på litt av hvert. Jobben i seg selv liker hun godt. Nedenfor er et bilder av hvor hun jobber.
Som tidligere nevnt vil vi nok finne på noe annet når papirene mine er i orden. I slutten av April drar vi vestover til Rocky Mountains på ferie - det blir knallkjekt og godt for Renae å få et avbrekk.
Ja det var litt om hva som skjer her borte. Jeg begynner å føle at jeg kommer mer og mer inni ting her og trives veldig godt. Savner dere alle sammen og det er synd at det er så langt å komme på besøk. Ber for dere og håper alt står bra til i gamlelandet.
Masse hilsener fra Jostein & Renae (og Tiny)
